Sist innsendte bilde

Eisbein

Translate

Siste kommentar

Dagens höydare. .
Ser ut til å være biffen på...
Kan'ke jeg få litt av biffen...
Ser ut til at dere nyter livet...
Frokost
For meg ville det vært naturl...
Kveldsstemning
Ser aldeles nydelig ut... kan ...
Relaxpool
Flytende frokost i dag?

Eleana Delibar

Anbefalt
overnatting på Kreta:

Vi garanterer en hyggelig opplevelse, rent, trivelig, sentralt, rimelig og fremfor alt en fantastisk gjestfrihet. Må bare oppleves.

 

JavaScript is disabled!
To display this content, you need a JavaScript capable browser.

Athen
fredag 22. juli 2005 10:21

Turen gikk denne gangen fra Torp for alle sammen. Det er alltid behagelig, i alle fall ved hjemkomsten å slippe en lengre biltur når man først er kommet hjem. Anne og Hans var denne gangen litt bekymret for koffertene sine, da de hadde hørt rykter om at på flyplassen i Amsterdam ble det ofte tull med bagasjen.

Turen til Schiphol gikk raskt og greit, et kaos av en flyplass, men vi slapp unna den alt for lange spaserturen fra gate til gate, i påvente av vårt fly videre. Et par øl gikk kjapt ned, og så gikk kursen sørøstover mot Athen.

Ankomsten på Athen flyplass, gikk også forsåvidt greit, hadde det ikke vært for at Anne og Hans somlet fælt ved bagasjeutleveringen, og helt riktig... kofferten til Anne var faktisk borte.

Noe slukøret ruslet vi bort til drosjene, for å komme oss inn til sentrum. Her sto det ca 40 - 50 drosjer på rekke og rad, men ikke en sjåfør var å se. Ikke kunne vel vi vite at dette var parkeringsplassen drosjene benyttet når de ikke var i tjeneste. Til slutt fant vi ut at vi måtte finne en buss som gikk inn til byen. Ikke helt lett det heller, når vi endelig kom frem til "gubben" i billettluka, spratt han opp og røsket ned en rullgardin foran luka, som fortalte at det var stengt.

Smått om senn fant vi et par taxi, som svippet oss inn til hotellet. Og det må jeg bare si: Det var litt av en kjøretur. 140 km/t på en relativt smal motorvei, ut og inn av filene. Kunne sjåførene for eksempel komme to plasser lenger frem i køen ved å kjøre på fortauet eller innom en bensinstasjon, ja så var jo ikke det noe å lure på. Turen tok bortimot en time, og var en meget selsom opplevelse.

Utsikt fra taket på hotellet.

Vel fremme på hotell Jason Inn, konstaterte vi at Kilroy Group Travels hadde skaffet oss et helt ok hotell. Meeeget sentralt beliggende, kun et par minutters gange fra Plaka (gamlebyen) og grei standard. Restaurant på taket med en fantastisk utsikt til Akropolis. Her ser dere (et dårlig bilde) hvordan utsikten var fra hotellets takrestaurant. Her spiste vi faktisk også frokost, og det var et fint sted å avslutte våre lange dager med en Ouzo.

Første kvelden ruslet vi en tur i retning Plaka. Vi trodde det var langt å gå, og først etter et par dager forsto vi at vi faktisk nesten bodde i Plaka. Vi fant oss en fortausrestaurant, hvor vi bestilte noe hvitvin og et par øl. Etter en times tid, ruslet vi tilbake til hotellet, spente på hva neste dag hadde å tilby.

 

Etter å ha jaget et par hundre duer vekk fra cornflakes dispenseren, inntok vi en grei frokost på takterrassen. Valg av dagens severdighet var ganske enkelt: Akropolis.
Vi satte kursen mot toppen, og på vei dit vandret vi langs noe som tydeligvis skal bli en paradegate under OL 2004 Det ble arbeidet over alt, og i motsetning til her hjemme
var det lite maskiner, og mye ren muskelkraft som ble benyttet.
Vi nærmet oss inngangen til Akropolis, og etter å ha betalt 12€ hver, hadde vi inngang til seks forskjellige severdigheter i Athen, i tillegg til Akropolis.

Karen Anne hadde blitt noe syk på morgenen, og ble derfor ikke med inn med en gang Etterhvert ble nysjerrigheten for stor, og hun ruslet inn og tok en titt. Etter et par tre timer med søyler og marmor, var
vi forsynt for denne gang, og vi gikk videre for å få oss litt mat i kroppen.
Vi fortsatte nedover paradegaten, og etter å ha snakket med en fyr på et gatehjørne, ble vi anbefalt en fortausrestaurant et par hundre meter lenger borte. Pussig nok var det
dekket et bord til åtte personer når vi kom frem....

At jungeltelegrafen hadde gått, er helt sikkert. Men restauranten virket OK, så vi benket oss ned og bestilte mat.
Kelnere og innehaver var så hyggelig som det bare går an å være, og vi fikk servert en fantastisk salat, faktisk noe av det beste vi har smakt av grøntfor.
Stemningen var god, og etterhvert kom et par musikanter bort til bordet og spilte for oss.
 

 

Dette var vårt første møte med skikkelig Gresk gjestfrihet. Heller ikke var det avskrekkende dyrt, og mette og fornøyde tuslet vi videre.
En lokal brennevinssjappe fattet vår interesse, og vi kjøpte litt vin og sprit. Jeg for min del, kjøpte en trestjerners Metaxa som jeg skulle ha på hotellet. Vi ruslet retning Zevs tempelet, hvor vi med undring konstaterte at alle brosjyrer og bilder viste at det var tre gjenstående søyler i ene enden, men når vi var der så var det bare to. Når den siste hadde raset, fikk vi aldri noe svar på.
Turen gikk deretter til den gamle olympiske stadion, Athens største byggverk. En enorm marmorkoloss. Gjenreist på slutten av attenhundretallet, tro kopi av originalen.
Vi gikk så tilbake mot Plaka, hvor vi passerte en tilfeldig kirke. Her måtte vi inn og se.

Men nå nærmet vi oss Plaka, og det var ikke om å gjøre før "kvinnfolka" hadde funnet en gullsmedforretning. da har jo ikke vi andre stort annet å gjøre enn å finne oss en
plass å ta en Ouzo, hvilket vi også gjorde.

Plassen vi nå fant, ble en artig opplevelse, da vi følte vi fikk ekstra god kontakt med kelneren, en hyggelig kar som virkelig fikk oss til å føle oss vel.
Etter et par Ouzo og ikke noe gull, gikk turen videre for å titte mer på livet, men først så lovte vi å returnere senere på kvelden, for å innta middag hos den nye kompisen vår.

Vi var imidlertid nå litt slitne, og ruslet på hotellet for en times "break" Undertegnede tok en rask dusj, og havnet oppe på taket av hotellet for å beskue solnedgangen med en
Ouzo og et glass hvitvin. Resten av gjengen ankom etterhvert, og Anne var som en sol: KOFFERTEN HADDE KOMMET! Lettet over å slippe å gå i Hans' boxershorts kunne endelig turen begynne på ordentlig for Anne. Etterhvert var vi nok en gang klar for nye inntrykk, og vi spaserte mot Plaka for å få noe mat i kroppen.

 

Kveldslivet i Plaka er helt fantastisk, og kelnere står ute på gata og "drar" deg inn på restaurantene. I løpet av kort tid hadde vi fått "spesialtilbud" med gratis drinker fra et titall restauranter. Vi havnet til slutt på en koselig uterestaurant, hvor en kvinnelig hovmester med tilnavnet "steinansiktet" ( gjett hvorfor) tok oss i mot. Restauranten lå helt oppunder Akropolis, og grunnen til at vi havnet der, var at vi lette etter Dionysus Teateret, men fant ut at det var stengt for kvelden.

Denne restauranten lå like i nærheten, og
vi sviktet altså vår "nye kompis" i kveld. Nåja, maten var fantastisk, og hadde steinansiktet klart å tvinge frem et smil i løpet av kvelden, hadde det vært perfekt.

Ny runde i handlegatene i Plaka, og inntrykkene sto i kø. Kvelden ble avrundet med et besøk på en hyggelig fortausrestaurant, hvor disse merkelige Norske turistene bestilte Irish Coffee kl. ett på natta....

Vel tilbake på hotellet besøkte noen av oss takrestauranten igjen, hvor vi la inn et par Ouzo og litt øl. Jenta som serverte var meget hyggelig, og da vi fortalte at vi hadde tenkt oss til Pireus neste dag, så kikket hun bare rart på oss og spurte: Hvorfor det?? Der er det da ikke noe fint... Hun anbefalte oss i så fall å ta turen til Micralimano og Castella når vi først var der nede. Ok, vi skrev opp navnene, og gledet oss stort til neste dag.

Da jeg hadde egen veranda på hotellrommet (1X2 mtr.) sprettet jeg Metaxa flasken, og tok et par smaker av denne før jeg la meg. Det var ikke godt..... skulle nok spandert en fem stjerners likevel...

Neste dag var det noe overskyet, og frokosten ble inntatt inne. Ved ti tiden kom første regnskyll, og det var voldsomt. Gatene flømte av vann. Vi så for oss dagen som ødelagt, men et kvarter etterpå var det fint vær. Vi tok turen mot jernbanestasjonen, og det må bare sies: Det er ikke enkelt å forstå dette med billetter / rutetider etc. når det står på gresk. Etter nesten en halvtime hadde vi løst de største problemene, og satt på toget retning Pireus. Turen tok ca. en halv time, og vel fremme så rakk vi såvidt ut på gaten før et nytt regnskyll kom. Da ble den lokale jernbanerestauranten redningen, og den neste halvtimen ble disponert der. Innehaveren kunne fortelle oss at for å komme til Micralimano måtte vi ta en gul trolleybuss. Det var to ruter med gule busser, nr. 17 og nr. 20. Vi hadde 50% sjanse til å velge riktig, så vi valgte glatt nr 17.

Etter å ha sittet på denne bussen i en time nærmet vi oss utgangspunktet igjen. En eldre kar spratt opp og kaklet til oss på gresk. Han veivet og sto i, og vi forsto at dette hadde noe med billettene å gjøre, så åtte nordmenn rekker han hver sin billett i den tro at dette er en billettkontroll. Neida, han skulle bare hjelpe oss. Folk begynte å forstå at vi egentlig ikke viste hvor vi var og hvor vi skulle. Etter en del forklaringer, viste det seg at vi skulle vært på buss nr. 20..... Ok vi hoppet av etter anvisning fra en hyggelig dame, og fant etterhvert riktig buss.

Vel fremme i Micralimano kom det selvfølgelig nok et regnskyll. Ny uterestaurant, denne gangen med tak over. Cappucino, Ouzo og øl.

Slikt varmer i varmen....
Når været ble bedre, begynte vi turen mot Castello, som skulle være en høyde "like oppi der" Vel vel. Vi gikk og gikk, oppover og oppover. Til slutt var vi på byens høyeste plass. Fin utsikt, men that's it. Vi ruslet nedover igjen, og fant en restaurant nede ved bryggen for å innta lunch. Ingen stor opplevelse. Far og sønn gjorde så godt de kunne, men det var ikke bra. Litt slukøret konstaterte vi at turen til Pireus/Micralimano og Castella ble en bomtur.
Artigste minne var turen med trolleybussene, noe som kommer til å bli husket lenge i våre kretser.....

 

Vel "hjemme" igjen ble det en time på ryggen for de fleste av oss. Jeg satt meg dog på taket igjen, med en Ouzo og hvitvin. Etter at alle ble samlet nok en gang, gikk turen til Plaka igjen. Nå skulle vi besøke kompisen vår.... Han strålte som en sol da han gjenkjente oss. Og denne gangen ble det virkelig "special service" Vi inntok et middelmådig måltid, hvor vi ikke sparte på noe. Dessert og hele pakka. Men servicen var meeeeget bra. Til slutt spanderte huset et fat med frukt på oss som takk.

Hjemturen gikk via Plakas trange gater med tavernaer og restauranter hele veien. Siste stopp var en kafé helt øverst i en trapp som var opplyst av lamper i alle regnbuens farger. Her ble det en Irish før vi ruslet på hotellet.

 

 

 

 

 

 

Frokost kl. 0900. Deretter ruslet vi innom det lokale markedet som avholdes i Plaka hver søndag. Her kunne man få kjøpt alt mulig, og da mener jeg alt mulig. Stort sett gammelt skrammel alt sammen. Det var tydelig at her dro man med seg alt mulig til byen for å få solgt det. Blikkbokser fulle av gamle spiker, brukte møbler, mopeder, forgassere til mopeder, absolutt alt nyttig og unyttig. Vi havnet til slutt i en forretning hos en hyggelig kar hvor vi handlet noe klær, lommebøker etc. Da han hørte vi var Norske, begynte han ivrig å fortelle hvor godt han kjente Erik "Myggen" Mykland. Han hadde bodd like borti gata, og tydeligvis vært bestekamerat med selgeren vår. Godt salgstriks. Norske turister kjøper den slags. I alle fall der og da.

Denne gangen kom vi fram til Dionysios Teateret, og det var en enorm opplevelse. Ufattelige dimensjoner over dette byggverket. Man kan til og med se de innhogde navnene i de nederste stolradene. Rått...


Lunchen ble inntatt på en hyggelig taverna like i nærheten av teateret. Etter mat, oppdaget vi en liten merkelig dør, det viste seg å være inngangen til atelieret til en kjent Gresk billedkunstner. Vi tok en tur innom, og kjøpte et lite bilde, samtidig som vi skrev oss inn i gjesteboken. Et artig og annerledes minne, denne gamle mannen som stille satt og inntok sin lunch i atelieret mens vi ruslet rundt og tittet.
 

Vi tuslet videre, og denne gangen måtte vi snike oss forbi kompisen vår, slik at vi skulle unngå å bli dratt inn der når vi akkurat hadde spist.
Denne dagen tok vi en ny vei inne i Plaka, og noe av det første vi fant var en mørk, rar forretning med brennevinsflasker over hele den ene veggen, og mørke tønner på den andre veggen. Jeg bestilte en Ouzo, og ble lettere sjokkert da den gamle mannen gikk bort til nærmeste tønne, og tappet direkte i glasset. På spørsmål om hvor denne Ouzoen kom ifra svarte han: "This is the distillery" Vi hadde altså funnet et ekte lokalt Ouzo brenneri.

Turen går videre, og plutselig er vi i utkanten av Plaka igjen. Masse trafikk, og direkte utrivelig. Vi spretter tilbake samme vei vi kom, og vandrer denne gangen helt opp mot foten av Akropolis på vår tur tilbake mot hotellet. Denne gangen kommer vi inn i noen virkelig trange smug. Blomster og hvitkalkede murhus. Veien er så smal at vi med en gang tviler på at dette er en offentlig vei, det ser nesten ut som vi er inne i hagen til folk. Men det står skiltet mot Akropolis, så vi går videre. En virkelig artig tur, hvor vi tilslutt havner på en bitte liten uterestaurant med plass til ti tolv mennesker. Ny Ouzo, og nå har vi lært oss å drikke Ouzoen uten is, myyye bedre. Turen går deretter til hotellet, hvor de andre nok en gang tar en strekk, mens undertegnede inntar en Ouzo og hvitvin på taket.... Hørt den før????

Siste kvelden samles vi som vanlig på taket, rusler mot Plaka (hørt den også før???) Vi går denne gangen mellom en hel gate som er gjort om til uterestaurant. Forskjellen fra de andre stedene vi har vært på, er at her virker det som det kun er lokalbefolkningen som er og spiser. Det blir litt for lokalt for oss, og vi våger ikke å prøve, noe jeg angrer på i etterkant.

Vi bestemmer oss for nok en gang å besøke steinansiktet, da hun tross alt hadde nydelig mat. Stor var overraskelsen da vi denne gangen kunne skimte et smil langt der inne. Servicen var betraktelig bedre, og maten var som sist helt fantastisk. Vi slår også denne gangen på stortromma, og forsyner oss grådig. Vi får bord inne, rett ovenfor "kassereren" som sitter litt hevet over alle, og mottar bestillinger, slår inn i kassen og er fullstendig konge. Når han oppdager at vi er Norske, tiner han opp. Det viser seg at han er fotballgal, og også han er bestekompis med Myggen. Javel.... denne har vi lært før, så vi er med på notene...

Vel forsynte legger vi ut på vår siste tur i Plaka. Nå begynner vi å bli godt kjente, og vi bare cruiser litt rundt, før vi setter kursen mot siste stoppested, nemlig den tidligere nevnte lokale "spisegate" Vi inntar et par Ouzo og litt øl, og oppdager hvorfor Grekerne er akkurat her. Halve prisen av hva vi har betalt på billigste sted til nå. Her sitter vi bare noen minutter, før vi rusler på hotellet, og jeg sitter på verandaen igjen og sliter med min Metaxa.

I dag skal vi hjem. Dagene har gått utrolig raskt, og vi er litt preget av at det hele er over. Vi bestiller drosje til flyplassen, og på vei ut passerer vi et monument over
"Maratonmannen" Vår venn taxisjåføren forteller gladelig historien bak, og turen til flyplassen går denne gangen smertefritt. Vi sjekker inn, setter oss på flyplassens
restaurant, og jeg observerer at det ved nabobordet ligger en pakke full av hebraiske tegn.... og ingen synlig eier..... Med tanke på de siste dagers terroraksjoner på Bali, blir jeg mer og mer beklemt, da ingen eier ser ut til å melde seg. Jeg er i ferd med å reise meg å gå, da en kar endelig kommer og henter pakken. PUUUHHH....

På flyet hjem oppdager jeg (som er meget flyinteressert) at det går an å se andre fly i lufta. Til min forskrekkelse oppdager jeg et møtende fly over Egeerhavet, som sannsynligvis ikke var mer enn 1000 - 1500 meter fra oss, og et par hundre meter under oss på helt møtende kurs. Jeg skvetter. Dette må ha vært en passasje som var helt utenom lover og regler. Først da skjønner man hvilken hastighet dette dreier seg om. To møtende fly med hver seg 800 km/t det blir 1600 km/t. Fytte rakkeren....

Nede på Schiphol roter vi litt for å finne gaten, men vi roter ikke tilnærmelsesvis så mye som det flyplassbetjeningen selv gjør. Godt forsinket, grunnet dårlig vær, et par passasjerer som ikke hadde dukket opp, slik at bagasjen deres måtte fjernes fra flyet, vask av flyet vårt grunnet oppkast, en lukt som satt igjen, kom vi endelig av gårde. Godt å tenke på at vi kan rusle rett ut fra Torp, vår lokale flyplass og sette oss inn i en bil som venter, og reise rett hjem.

Slik gikk det også..... for noen.
Vi står ute og tar oss en røyk før vi drar, men det er bare seks av oss.... Hvorfor????

Tilbakemelding(0)
Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar

busy