Sist innsendte bilde

Eisbein

Translate

Siste kommentar

Dagens höydare. .
Ser ut til å være biffen på...
Kan'ke jeg få litt av biffen...
Ser ut til at dere nyter livet...
Frokost
For meg ville det vært naturl...
Kveldsstemning
Ser aldeles nydelig ut... kan ...
Relaxpool
Flytende frokost i dag?

Eleana Delibar

Anbefalt
overnatting på Kreta:

Vi garanterer en hyggelig opplevelse, rent, trivelig, sentralt, rimelig og fremfor alt en fantastisk gjestfrihet. Må bare oppleves.

 

JavaScript is disabled!
To display this content, you need a JavaScript capable browser.

Algarve
tirsdag 22. juli 2008 10:21

Opptakten til denne turen ble noe utenom det vanlige. Et par uker før avreise, var nemlig Hansi så uheldig å bryte ankelen. Dette medførte at de måtte trekke seg fra turen, og i den forbindelse vil vi rose både Ving og LO Favør, som ordnet at de
fikk tilbake alle pengene de hadde betalt. Avreisen skulle foregå en tirsdag, så "gjengen" måtte plukke opp meg fra jobb i Oslo. Klokken var halv ett da "kortesjen" kom kjørende inn på busstoppet på Fornebu hvor jeg spent sto og ventet. En røyk, og så satte vi nesa nordover... mot Gardermoen. Dette gikk jo greit helt frem til Skedsmo, hvor Bergan måtte ha et par pølser.... den karen er håpløs når det gjelder pølser. Nåja, en liten time etterpå, så sitter vi i alle fall på flyet. Været var så som så her nord, men når vi hadde passert England meldte godværet seg. Man har jo relativt god utsikt fra 10000 meters
høyde da... etter passering av Biscaya kom vi inn over et solfylt Spania før vi entret Portugisisk luftrom. Landskapet så noe goldt ut, et inntrykk som siden ble forsterket når vi fikk tatt det nærmere i øyensyn. Innflygingen mot Faro, ble noe
spesiell, da landskapet overhodet ikke så slik ut som vi hadde forestilt oss. Det viste seg siden at vi passerte over et sumpaktig nasjonalpark område, med kanaler, gjørme og skitt... så ikke veldig fint ut fra luften. Etter landing var det bare å forsøke å få igjen pusten... dette var varmt. Klokka var 20.15, det begynte å mørkne, og fullmånen var på vei opp. Dette så lovende ut. Etter en tur på ca. 50 minutter var vi fremme på hotellet. Og vi må bare si det: Nok en gang hadde vi valgt hotell med ypperlig sentral plassering.

RocaMar het hotellet, noe som sannsynligvis betyr noe slikt som Klippen ved sjøen eller noe slikt. Fire av oss hadde bestilt rom med sjøutsikt, og to ikke. Vel inne på hotellrommet, begynte jeg å blåse meg opp.


Sjøutsikt... tre meter foran balkongen sto det en stor j...a palme... Tanken om å bytte rom meldte seg. Når jeg så får vite at Bergan har fått rom i toppetasjen med fri utsikt nesten til Afrika så er kvelden nesten i ferd med å bli ødelagt. Vel vel, mat måtte vi ha, så snart var vi på vei ned i byen for å få i oss noen lokale lekkerbiskener. Vi havnet denne kvelden på pizza..
En uterestaurant hundre meter fra hotellet var nemlig det eneste vi fant første kvelden som ennå var åpen.

Etter en liten tur rundt i byen, ruslet vi slitne på hotellet og tok kvelden.

 

 



Klokken min ringte kl. 08.00 frem med tobakken og ut på verandaen.... wow... plutselig var utsikten grei. Palmen gjorde bare utsikten mer eksotisk.. så alle tanker om å bytte rom var blåst bort. Frokosten på hotellet ble inntatt i en luftkondisjonert restaurant i første etasje. Flott kvalitet på frokosten, dette så ut til å bli riktig bra...

 


Like etter frokost tar vi fatt på turen til Vings informasjonsmøte nede i gamlebyen. Dette skulle foregå på en lokal fiskerestaurant, kart hadde vi fått og greier, men vi fant jo ikke stedet før en halv time for seint... Noe info fikk vi likevel med oss. Og vi vil anbefale andre reisende å være med på disse møtene. Der og da meldte vi oss på en guidet busstur til Lisboa, som jo var det opprinnelige målet vårt. Det var nå jeg gjorde det store kuppet mitt: En kar kom bort til bordet vårt og ville selge meg et par Ray-Ban briller.... 50 euro... Jeg prutet de ned til 20, og slo til. Tror du ikke jaggu han dro opp en Rolex også da... men nå fikk det være. Jeg hadde jo fått en liten leksjon i pruting, samme brillene kunne jeg senere kjøpe for 10 fra hvem som helst gateselger...
Etter møtet ruslet vi en liten tur ned i gamlebyen, bare for å oppdage at vi kvelden før kun hadde fått med oss en brøkdel av hva Albufeira hadde å by på.
Ikke så mye severdigheter, men et yrende liv med folk, selgere, boder, restauranter, musikanter. Kort sagt alt som hører med på et slikt feriested.

Vi hadde imidlertid bestemt oss for å prøve stranda, så vi skiftet og ruslet ned de lange trappene mot klippen som tydligvis hadde gitt hotellet sitt navn.
Denne første dagen valgte vi ikke å leie solseng/parasoll. Vi la oss rett i sanden med fare for å gå i ett med den hvite sanden.Kraftige dønninger truet med å skylle over oss, men vi ignorerte det glatt. Ikke tale om at de skulle komme helt opp dit vi lå.... En selger som fristet med en kjøleboks med kaldt drikke ble raskt vinket inn. Vi rakk nesten å få åpnet ølboksene, da det plutselig kom en bølge som gikk 10 meter lenger opp enn alle de andre... shit.... Flytting av våte klær, håndklær o.l. Denne dagen ble nesten hele stranden oversvømt, noe som må ha vært spesiellt. Vannet kom aldri i nærheten av dette nivået siden. Vi forsøkte oss så med et forsiktig bad, og konstaterte at det var iskaldt.
Kvelden kom, og denne kvelden fant vi et bedre sted å spise. Nok en gang skulle vi forsøke en lokal godbit, og endte opp med biff...

 

Neste dag var det opp kl. 06.30, bussen til Lisboa skulle hente oss kl. 07.05
Bergan ringer, og forteller at Kare Anne har fått et migreneanfall, så de kan ikke bli med. Vi blir dermed kun fire på denne turen. Guiden forteller Portugisisk historie underveis, og dette engasjerer faktisk. Landskapet endrer seg, og vi kunne like gjerne vært i Mexico. Pinjetrær og Korkeiker preger landskapet. Turen tar ca. tre timer, og etter noe guiding i Lisboa får vi noen timer for oss selv.

Jeg må dessverre si at jeg ble noe skuffet over Lisboa, men det er helt klart at vi hadde for kort tid der. Et høydepunkt var turen med buss nr. 28 opp til Castelo, en høyde med utsikt over hele byen. Jeg kan forøvrig legge til at det var 36 grader i skyggen i Lisboa denne dagen, så bussturen hjem var en slitsom opplevelse.
Når vi kom hjem var Karen Anne sånn nogenlunde i form igjen, så da var det ut på byen og innta en "lokal" biff igjen.

 

 

Tredje dag ble stort sett viet stranden. Der fant vi ut hvor ideen til VG reklamen med elg i solnedgang ble unnfanget. En tysker som siden kun gikk under navnet "Tanga Tore" brakte frem mangt et smil. Karen var rundt de femogfemti, tangaen var minimal, og rullet ned til midt på rumpeballene. Gubben ruslet hele tiden rundt på stranden på jakt etter unge jenter. Etter å ha valgt ut sitt "bytte" stilte han seg opp et par meter bortenfor, strategisk plassert med ryggen til, stående rett opp og ned lesende i en pocket bok....

Nåja, denne kvelden forsøkte vi en lokal fiskerestaurant, hvor de andre spiste pasta og pizza, mens jeg og fruen forsøkte en lokal rett: Skalldyr Cataplana. Dette var en herlig blanding av fisk og skalldyr, kokt under trykk i en kobbergryte som så ble plassert på bordet under måltidet. Absolutt å anbefale.
 


 

Neste dag dro vi på sigøynermarked i en liten landsby noen mil unna. Dette ble en annerledes opplevelse. Pruteferdighetene ble her virkelig satt på prøve. Et artig innslag på lokalbussen hjem: Bussjåføren nektet å stoppe når en gammel kar skulle av. Gubben ble så forfjamset at han mistet buksa når han endelig kom seg av bussen, et par kilometer hjemmefra. Han måtte bare gå tilbake stakkar. Sjåføren forsøkte det samme "stuntet" med en yngre dame noe senere, men det skulle han ikke ha gjort.
Maken til temperament på disse damene....



Vel tilbake satt vi oss på det som etterhvert hadde blitt stampuben vår rett ved siden av hotellet. Bizzarro Cafe. De hadde god cappuccino og god Irish Coffee.
 

 

Ny dag, og vi nærmer oss avreise. Nok en gang viser Ving sin godvilje: Bergan og K.A får igjen pengene de hadde betalt for Lisboa turen, til tross for at det ikke var forevist noen legeerklæring. Denne nest siste dagen blir det også strand for alle penga.
Klokka to går vi som vanlig på hotellet og inntar lunch. Denne gangen klarer ikke betjeningen å holde maska, så de holder på å le seg ihjel... Vi sitter som seks spørsmålstegn, og skjønner ingen ting. Sannsynligvis hadde dette bakgrunn i at vi kom dit hver dag til samme tid, bestilte tre omelett med skinke, og tre med ost, samt seks øl. Hver dag studerte vi menyen nøye, men havnet på det samme hver gang.... med hver vår regning....


Kvelden startet nok en gang på Bizzarre Cafe, hvor vi denne gangen ble servert dårlig Cappuccino og Irish Coffee som skilte seg... grøss.. Tydeligvis begynte de å bli lei av oss..

Siste dag rakk vi også noen timer på stranda. Utsjekk var kl. 12.00, men hjemreisen var på kvelden. Løsningen var å spleise på et rom et ekstra døgn: 400,- Det var det verdt.

Hjemreisen denne gangen ble langtekkelig, og når vi så har en to timers kjøretur foran oss på morgenen (05.00) fra Gardermoen til Sandefjord, så må vi bare si at det å reise fra og til Sandefjord er gull verdt, og vi betaler heller litt mer neste gang for å slippe denne ekstra kjøreturen på tampen av turen...


Og siden Anne og Hansi ikke var med denne gangen,
kom alle koffertene til rette .....

Tilbakemelding(0)
Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar

busy